«Jeg lager ikke drama» – om type 4
Mennesker av type 4 – Romantikeren/ Individualisten – er mennesker med en livlig fantasi, som de ofte bruker til å sette en kreativ og annerledes vri på tingene, hva enten det handler om å skape et nytt logo til firmaet, skrive en artikkel eller dekorere en kake. De liker å betrakte seg selv som unike, og å skape noe som er unikt, utover det vanlige. Mange 4ere er også flinke til å skape vakre bilder, skrive dikt, bøker eller på annen måte uttrykke deres rike indre følelsesliv. 4eren kalles derfor ofte ‘Kunstneren’. Men langt fra alle 4ere er kunstnere, men bruker i stedet deres fantasi til å forbedre og endre på det de jobber med, så det konstant oppleves som en liten eller større forbedring. Eller de kombinerer fantasien med deres glede for det estetiske og skaper et vakkert hjem.
Mange 4ere kjenner seg ikke igjen i typen, fordi de opplever seg selv som svært mentale. Så mentale, at jeg har opplevd en amerikansk Enneagram-underviser kalle typen for ‘The Intellectual Individualist’. Og det er sant, at det er mange tanker og ofte mye filosofi rundt livet og døden og meningen med det hele hos mennesker av type 4.
Ett av de trekkene vi beskriver ved type 4 er at de lager drama. Når kursdeltakere hører om dette er det noen som sier, at de er i hvert fall ikke 4ere, for «Jeg er jo ikke noen drama-queen!». Nei, den som lager et stort, ytre drama, hvor man skrikende velter stolen overende og går ut av rommet i voldsom fart er ikke nødvendigvis en type 4. (Selv om det kan være det. Jeg husker i hvert fall at jeg selv har gjort det i et par anledninger da jeg var ung J).
Når vi snakker om 4erens drama mener vi vanligvis det indre dramaet som foregår mange ganger i løpet av en dag. For eksempel: Man skal på et møte et sted i byen, er sent ute, men finner ikke frem, og telefonen har ikke mer batteri. Det er her dramaet/ følelsene går i gang: «Hva gjør jeg nå, jeg kommer for sent, jeg finner det ALDRI !». Man blir så oppslukt av følelser at man ikke er tilstede og nesten kjører på en annen bil, og nå er man for alvor oppskaket og tett på å grine.
Eller: Man skal ordne noe på PC ‘en, men den vil absolutt ikke det man selv vil, og man får en følelse av å være i fritt fall mot avgrunnen (!), sikker på at man ALDRI finner ut av det, og det er ingen hjelp å hente noe sted.
Ja – det er et drama. Og ofte har man selv vært med på å skape det, helt ubevisst. Man har glemt å lade mobilen. Man har glemt at bilen mangler bensin. Man har utsatt en oppgave til siste liten. Man har ikke kjøpt printerblekk. Og så videre. Og når tingene skjer føler man seg forferdelig liten og alene i verden og ønsker at noen ville hjelpe, for dette klarer man i hvert fall ikke selv.
Det er det vi mener med et drama.
Man kan lære å le av seg selv over at man gjør det – igjen. Selv om det i reglen er svært vanskelig å le mens man er i situasjonen.
Man kan også bli så lei av det at man skaper et liv som er mindre dramatisk, ved f.eks. å få gode rutiner for ladning av mobilen, innkjøp av printerblekk osv. Man kunne kalle det å være bedre forberedt, hvilket ville være en nyttig bruk av det mentale. Men – mange 4ere ønsker dypest sett ikke dette. De ønsker å bevare dramaet, fordi store følelser får dem til å føle seg i live, fordi orden og selvdisiplin er kjedelig. Fordi livet blir «leverpostei» når det ikke er følelser.
Personlig synes jeg (som sagt er jeg selv 4er) at det er en lettelse å slippe dramaene. Jeg liker den roen jeg skaper for meg selv når det er orden på tingene – jeg liker å bruke trygghetspunktet mitt, type 1, til å fokusere på oppgaven og skape et liv som gir mening og glede. Og når jeg allikevel lager drama, så spør jeg meg selv: «Er dette virkelighet eller et drama?» og forsøker å stoppe det. Det lykkes iblant J.