Om type 1 og den indre kritiker

Hver Enneagramtype ser virkeligheten gjennom sitt eget filter, og når type 1 ser på verden er den full av ting som er ukorrekte og mangelfulle. Type 1 ser det derfor som sin oppgave å ordne opp og skape en bedre verden. Dette gjøres ved å enten fysisk korrigere på det som er skeivt – blyantene som ikke ligger parallelt, bildet som henger skeivt på veggen – eller verbalt ved å fortelle andre hvordan tingene skal gjøres.

Mennesker av alle Enneagramtyper kan internalisere foreldrenes kritikk i en egen ‘Indre Kritiker’, en indre stemme eller fornemmelse som har som formål å stoppe barnet fra å gjøre noe som foreldrene ikke vil like. Det er opprinnelig en beskyttelse mot foreldrenes kritikk, men blir etter hvert et eget ‘vesen’, som veileder og korrigerer og kritiserer, når man gjør noe feil.

For type 1 tar dette ‘vesenet’ ofte form av noe nesten overjordisk, som setter standardene for hvordan 1eren skal oppføre seg, og som begrenser 1erens utfoldelsesmuligheter. Det er regler for alt, og det er forbud, også mot visse tanker. Alt handler om å være et godt og ordentlig menneske, som ingen kan sette en finger på. Det som i barndommen var en beskyttelse og et forsøk på å passe inn og bli elsket, blir til et eget verdenssyn som voksen. Selvbeherskelse blir dagens orden, og det som er lystbetont og fritt undertrykkes og settes til side inntil man har gjort det som forventes, dvs. det som den Indre Kritiker forteller en at man bør gjøre (1eres forventninger til seg selv overstiger i reglen langt det som forventes av dem av omverden).

1erens harde bedømmelse av tillatt adferd fører som sagt til undertrykkelse av det som er lystbetont, og av såkalt ‘onde’ eller ‘feil’ følelser – det kan være sinne, seksuell lyst, fråtsing i gode ting, latskap …hva som helst som av den enkelte Perfeksjonisten oppleves som ikke tillatt.
Problemet med å undertrykke følelser frem for å akseptere og integrere dem på en balansert måte er, at disse følelsene ofte søker en vei ut. Denne veien ut kan ha to former: Den kan bety at man blir svært sint på andre, som ikke lever opp til standardene, og fordømmer og korrigerer dem. Man kan bli svært utålmodig og irritert på andre som ikke «gjør det på den riktige måten» eller «gjør det som jeg har sagt til dem tusen ganger».

Et annet aspekt kan være at undertrykt lyst plutselig kommer ut som presis den atferden, man forsøker å undertrykke. De fleste som har vært på streng slankekur kjenner til, at lang tids fornektelse av god mat kan føre til at man plutselig lar stå til, og spiser en mengde pasta, godteri eller kaker. Et annet eksempel kan være at undertrykt seksuallyst gir hemmelige netter med porno på nettet. Altsammen atferd, som for 1ere bare fører til mer selv-fordømmelse og forsøk på selv-undertrykkelse.

Veien videre er å akseptere at mennesker inneholder mange sider, og at det som ble bedømt som ‘dårlig’ eller ‘ondt’ da man var barn, kanskje ikke er så farlig når man er voksen. Verden bryter ikke sammen, helvete bryter ikke løs, bebreidelsene står ikke i kø – – –  bortsett fra selv-bebreidelsene naturligvis!