Engel eller menneske? - Noe om type 2

Engel eller menneske? – Noe om type 2
Jeg hørte på en podcast med den amerikanske Enneagramlæreren Russ Hudson forleden, hvor han snakket om ”dydene”, eller den særlige tilstanden hver type kan få tilgang til, når vi «tilfører tilstedeværelse og empati (compassion) til vår pasjon».

Pasjonene kalles jo også for ‘Dødssyndene’, og det er de underliggende følelsene som driver personlighetsmønstrene for hver enkelt type. For type 2 kalles Pasjonen for Stolthet: ‘vanlige’ personer av type 2 har mønstre som handler om å gi og hjelpe, om å ta æren for andres suksess og om å føle seg berettiget til å få noe fra andre som takk. De har ofte en overbevisning om at andre ikke kan klare seg uten dem, og er stolte over å være u-selviske. De er ubevisste om at de ofte virker krevende på andre, hvis de ikke føler de får anerkjennelse nok i forhold til «alt det de har gjort for andre». De har vanskelig for å ta imot hjelp fra andre, og også det handler om å være for stolt til å ta imot: «Jeg er ikke en som trenger hjelp».
De ønsker å være den hjelpende Engelen, men det er ikke noe man blir bare fordi man beslutter seg for det og går inn i rollen – de bakenforliggende behovene vil tyte frem bak rollen.
Det var spennende å høre Russ Hudson snakke om at temaet her kunne betegnes som en utvikling fra å være ‘Engel’ til å være ‘Menneske’. En Engel er overjordisk og har ikke menneskelige behov. En Engel er der alltid for andre, men trenger ingenting selv.
Men 2erne er ikke virkelige Engler, for 2erne har behov akkurat som andre mennesker. De er ikke egentlig uselviske, med mindre de har jobbet mye med sin personlige utvikling. De ønsker å kontrollere andres reaksjon på dem, de ønsker at andre skal like dem, at de skal få kjærlighet fordi de er så gode.
Dyden for type 2 kalles Ydmykhet, og som 2er kan man godt føle seg ‘falsk ydmyk’, idet man kan være stolt over hvor ydmyk man er (!). Men egentlig Ydmykhet, sa Russ Hudson, handler helt enkelt om å «bli menneskelig». Det handler om å innse at man er et menneske med behov og begrensninger. Det handler om å tilføre tilstedeværelse og empati til seg selv, om å ta seg av seg selv og sine egne behov. Det handler om å iaktta seg selv, og være oppmerksom på når man begynner å kreve at andre gir noe tilbake, og at det betyr at man selv har behov.
Det handler om å innse og akseptere – med kjærlighet til seg selv - at man ikke er en virkelig Engel.
Og da blir det faktisk enda lettere for andre å elske type 2 !