Personligheten blir aldri mett

Personligheten, også kallet Egoet, dannes fra vi blir født og er stort sett ferdig dannet når vi er 7 år. Vi har i løpet av disse årene utviklet noen bestemte reaksjonsmønstre, som skal sørge for at vi får oppfylt behovene våre, først og fremmest behovene for å bli sett og elsket og klare oss i verden. Disse mønstrene kan være vidt forskjellige, som vi vet fra beskrivelsen av enneagramtypene: type 3 kan ha mønstre som handler om å være flink og vinne pokaler for å bli elsket. Type 7 kan være livlig og positiv for å holde omgivelsene i godt humør og bli elsket. Type 8 kan være sterk for å bli elsket. Type 9 kan være snill og grei for å bli elsket....osv.

En del av disse reaksjonsmønstrene er imidlertid ikke hensiktsmessige, når vi blir voksne og skal klare oss i andre sammenheng. Det er som om vi fortsetter med å be andre om å oppfylle noen behov, som vi ikke helt fikk dekket, og som derfor har etterlatt en 'sult', som vi ofte er ubevisste om. Uansett hvor mye oppmerksomhet type 3 får, uansett hvor mange mål man når, så stopper man ikke og opplever at nå er det nok. Uansett hvor mye type 7 opplever, så er det alltid mer som skal oppleves. Vi tar mønstrene og den 'umettelige sulten' med oss inn i relasjoner, i parforhold, og forventer ubevisst at andre skal oppfylle behovene våre. Men hvis vi er i forhold med en annen type, vil partneren ikke skjønne signalene våre, fordi han eller hun har en annen måte å be om oppmerksomhet på.

Type 7 tar deg med på eventyr og skaper en positiv stemning for at oppfylle behovet sitt for å føle seg stimulert - et umettelig behov. Type 3 jobber og jobber for å skape økonomisk trygghet og prestisje til forholdet - et umettelig behov. Type 7 føler ikke at type 3 vil være med på ideene, tankespinnet og eventyret, og føler seg ikke bekreftet. Type 3 opplever ikke at type 7 verdsetter den store suksessen og prestisjen 3'eren skaper, og føler seg ikke bekreftet. Type 7 og type 3 sammen har felles energi og positive tilgang til fremtiden, men de oppfyller ikke hverandres behov, med mindre de virkelig skjønner hvor forskjellige behovene er, og satser på å bekrefte hverandre. Og ikke minst: når hver især blir oppmerksomme på at de har et latent ubevisste behov, som de selv må arbeide på å 'mette'.

For behovene er ikke helt umettelige. Vi kan hver især bli bevisst om disse ubevisste behovene, som hører til personligheten, og bli oppmerksom på hvordan vi selv kan oppfylle dem til en viss grad, og skape en følelse av tilfredshet. Det handler mye om å komme tilstede i Nået og i seg selv, og om å utvikle større empati (også for seg selv!) og tilfredshet med det som er.- Samtidig med at vi får det bedre selv, blir vi også en mye bedre partner, fordi vi ikke bestandig skal 'ha' noe fra den andre.

Men selvfølgelig handler parforhold og kjærlighet også om bekreftelse, som er en naturlig del av det psykologiske begrepet som heter tilknytning. Vi skal ikke slutte med det, tvertimot. Men vi skal føle oss glade og 'mette' når vi får bekreftelsen, den skal berike oss og ikke skape et krav om 'mer' eller 'på en annen måte'.
Det skriver jeg mer om i neste uke.