Egoet står i veien - f.eks. for type 1
Jeg coacher mennesker av mange forskjellige Enneagramtyper. Forleden coachet jeg en 1'er (Perfeksjonist), som hadde lest om typen sin, og skjønt at han hadde mye undertrykt sinne, og lett ble irritert – men det var vanskelig for ham å bruke denne kunnskapen til faktisk å forandre seg.
Han og jeg snakket om den idealiseringen type 1 lager, og som er årsak til mye av sinnet de føler. Type 1 setter opp indre standarder for hvor bra han skal være på alle områder av livet, og så forsøker han å leve opp til dem bestandig. Denne 1er har svært høye krav til seg selv på jobben, alt han leverer må være perfekt. Det tar tid og energi, og han jobber ofte om kvelden.
Samtidig har han indre standarder for å være en god ektemann og far for sine barn, så han opplever mange krav hjemme. Standardene hans krever at han ikke bør si nei til konen eller barna – men tiden strekker ikke til, og så blir han irritert og kanskje sint for at «de har så mange krav til ham».
Men det er ikke omgivelsene som har krav, det er han selv!!
Det verste er, at etter han har vært sint, blir han skamfull fordi han ikke levde opp til de indre idealene sine. Han bebreider seg selv; men han stiller aldri spørsmålstegn ved om han skulle endre selve tankegangen sin.
Ideen i Enneagrammet er, at vi må lære å iaktta Egoet vårt, og slutte å identifisere oss med det. Vi må lære å se, at Egoet vårt står i veien for oss – i dette tilfelle, at 1er-Egoets høye standarder skaper samme situasjoner igjen og igjen, og at man ikke kommer ut av dem ved å gjøre mer av det samme.
Vi må lære å adskille oss fra Egoet, og identifisere oss med noe annet, mer opprinnelig i oss selv.
Men det er slett ikke lett – for i det øyeblikk vi prøver, kommer det opp en masse gammel angst. Egoet er nemlig dannet på angst, som reaksjon på en utrygg verden. 1erens Ego er ofte dannet som et vern mot en utrygg verden uten faste rammer. I stedet danner man sine egne rammer.
En annen frykt type 1 har, er angsten for å være et dårlig menneske, som får 1'eren til å forsøke å undertrykke ‘negative’ sider med viljen sin.
Mange av oss trenger hjelp til å slippe noe av frykten, før vi kan slutte å identifisere oss med Egoet. Vi trenger at noen ser oss og speiler oss, når vi henger fast i den vante tenkningen.
Men noe av frykten vil – for langt de fleste mennesker – alltid være der. Vi kan få øye på den, vi kan bli venner med den, og vi kan venne oss til ikke å tro på alt det, den får Egoet til å fortelle oss. Det er ikke sant at man blir et dårlig menneske fordi man lager et par feil i et dokument. Det er ikke sant at man er en dårlig pappa fordi man en enkelt kveld ikke har tid til godnatthistorien. Det er mye som ikke er sant…
Det er altså mye å lære om Enneagrammet – og deg selv – som du ikke får med deg i en bok, men bare på kurs, i interaksjon med andre mennesker.