Ut av boksen

Det er morsomt å lære om Enneagrammet og å forstå hvor forskjellig vi mennesker tenker. Det er også litt skummelt når man leser om noen av sine ubevisste mønstre - ofte synes man at de som hører til ens egen type er verre enn mønstrene til de andre typene, kanskje fordi man skammer seg litt over å bli ‘avslørt’.

Jeg syntes det var enormt skamfullt da jeg for mange år siden lærte om min egen type, type 4, og om hvordan 4eren konstant sammenligner seg med andre. Og da jeg første gang hørte andre 4ere fortelle om seg selv fikk jeg lyst å rope til dem: "ta dere sammen, ikke vær så overfølsomme!» …..men det var jo nettopp fordi jeg var lei mitt eget tema med å reagere følelsesmessig på alt for mye av det som skjedde rundt meg. Jeg kunne bli såret over den minste ting, og tro at andres reaksjoner handlet om at jeg ikke var bra nok....for en lettelse det var å lære at de andre typene reagerer ut fra helt andre premisser, og at det handler slett ikke om meg, haha, noe jeg siden har forsøkt å lære alle andre 4ere som kommer på kurs eller til coaching hos meg.

Enneagrammet er jo nettopp skapt for at vi skal få øye på oss selv, så ubehagelig det kan være i første omgang. Det skaper bevissthet om hvordan det er nå, hva som egentlig skjer inne i oss nå, og denne bevisstheten er forutsetningen for at vi kan skape endring.

Her i sommer har jeg gjenlest en interessant bok som heter "Out of the Box - Coaching with the Enneagram" (Mary Bast og Clarence Thomson 2015). Begrepet "Out of the box" er et kjent begrep i coaching og personlig utvikling, det betyr at vi ikke bare hjelper andre til å jobbe med symptomene, men hjelper dem med det bakenforliggende temaet som skaper symptomene. Gode coacher og terapeuter gjør nettopp dette. Og Enneagrammet er et fantastisk verktøy til å finne dette temaet, fordi det beskriver den ubevisste tankegangen hos hver av typene.

Å komme ut av boksen betyr å komme ut av fastlåste, begrensede tankeganger, det er det vi kaller ‘boksen’. Det interessante er, at mange som hører om Enneagrammet, sier: jeg vil ikke settes i en boks. Men Enneagrammet gjør ikke det – Enneagrammet hjelper oss til å få øye på den boksen vi allerede sitter i, og forteller oss hvordan vi kommer ut av den. Vi trenger ofte hjelp til prosessen med å få øye på oss selv, og det kan være en lang vei ut av boksen, litt avhengig av hvor mye man «sitter fast» i et fast mønster. 

La meg gi et eksempel: Helle, en 8er, kommer til meg i coaching med stress symptomer. Hun vil gjerne ha hjelp til å skrue litt ned for tempoet, og kanskje kunne gi slipp på noen oppgaver – «men det er vanskelig å overlate det til andre, når jeg ikke vet om de virkelig vil ta ansvar for oppgaven – når jeg konfronterer dem virker de unnvikende og usikre, og så blir jeg selv usikker og må kontrollere arbeidet deres.»

Type 8 har et tema med kontroll, og jeg kan naturligvis støtte Helle til å lære å stole mer på andre – og ikke minst vil jeg lære henne, at når hun konfronterer andre virker hun skremmende på dem, det er derfor de blir ‘svake’ og unnvikende. Jo mer hun støtter dem og viser dem tillit, jo mer vil de ta ansvar for oppgaven.
Men hvis jeg virkelig vil hjelpe henne ut av «8er -boksen» kan jeg gå inn på et bakenforliggende tema for type 8, som handler om at de fleste 8er barn opplevde at de ikke fikk omsorg når de trengte det. Psykologer har påvist at barn som gjentatte ganger opplever at de ikke får omsorg til sist avviser omsorgen når den endelig kommer. [1]
De lærte å gjøre seg sterke og utviklet et skjold som skulle beskytte dem, og betraktet egen sårbarhet og behov for omsorg som ‘svakt’. De begynte å stille store krav til seg selv, og avviste og foraktet egen ‘svakhet’. De begynte å betrakte verden som en jungel hvor den sterkeste overlever, og man bestandig må kjempe seg vei.

Så å elske seg selv og å jobbe med egen sårbarhet – å gjøre den til en styrke frem for en svakhet – er for 8eren et tema som virkelig vil bringe dem «ut av boksen», og dermed påvirke mange viktige områder av livet. Det vil gi en helt annen kommunikasjon med andre mennesker, når de ikke lenger skal beskytte sitt sårbare indre, og det vil sette fri en masse energi til å gjøre ting som virkelig er gode for både 8ne selv og deres omgivelser.

Helle sa ja til å jobbe også med det bakenforliggende temaet, og vi hilste på det indre, sårbare barnet hennes og skapte ny betydning av behovet for omsorg og næring. Det var hardt for Helle, og ofte svært berørende for meg. Helle jobbet intenst også utenfor coaching timene med å iaktta og stoppe noen av sine egne reaksjoner. Det var ikke alltid lett, for når man har reagert på en bestemt måte i mange år er det nærliggende å velge vante måter å reagere på. Og det krevde mye vilje og energi for Helle å gjøre noe annet. Igjen og igjen måtte hun stoppe seg selv når hun fikk lyst å konfrontere medarbeiderne for å se om de var ‘sterke’ nok, og igjen og igjen opplevde hun hvordan de reagerte på en helt annen måte når hun torde være åpen og litt sårbar.

Efter noen intense måneder virket Helle mye mer avslappet når hun kom til meg, og hun fortalte med et smil at hennes medarbeidere hadde forandret seg – de virket mye mer selvsikre, og det var mye lettere for henne å delegere oppgaver til dem. Men det aller beste var at hennes parforhold og hennes forhold til tenåringen hjemme også var blitt bedre, og hun følte seg mer avslappet og fri enn hun kunne huske hun noensinne hadde gjort før.

[1] De siste 50 årene er det forsket mye i barns tilknytningsmønstre og hva det betyr for våre relasjoner senere i livet, du kan lese om det hvis du søker på navn som John Bowlby, Mary Ainsworth, Cindy Hazan og Phil Shaver.

Enneagram undervisere som Don Riso og Russ Hudson m.fl. har også kartlagt hvordan Enneagramtypene 2, 5 og 8 har en grunnleggende trang til å avvise, først og fremst egne behov, men også andre mennesker. Dette er en helt ubevisst grunnleggende følelse i disse typene. Det er viktig å understreke, at det ikke nødvendigvis betyr at alle mennesker av disse typene ikke fikk omsorg, men at de opplevde det slik (ut fra teorien om at typen vår i høy grad er medfødt).  
Du kan lese om dette og om de andre typers grunnleggende følelse  i «Understanding the Enneagram» (Riso & Hudson, 2000). Dette er for øvrig et tema vi tar opp på Enneagramkurset på Kreta om et par uker, og mon ikke jeg også snart skriver litt om det her..