Enneagrammet og tilknytning

Vi var som nevnt på Kreta i en uke, med 14 deltakere, i en herlig kombinasjon av kurs og ferie.

Temaet på kurset på Kreta i år var relasjoner, og i den anledning satte vi fokus på 3 grunnleggende følelser, som utvikles i barndommen i relasjon til foreldrene våre: tilknytning, frustrasjon og avvisning.

Hvis vi ikke blir bevisst disse mønstrene kan de bidra til å holde oss fast i mønstrene våre. Når vi blir bevisst disse grunnfølelsene kan vi også begynne å ta «motgiften», som bringer oss et stort steg videre.

Tilknytning
Tilknytning er en naturlig og sunn del av et barns oppvekst, vi tilknytter oss de voksne som en del av overlevelsesstrategien vår. Men når vi er vokset opp må vi være oppmerksomme på at vi kan tilknytte oss for mye til noe ytre, slik at vi føler oss avhengige av det.

F.eks. kan overdreven tilknytning føre til at vi tror vi bare kan føle kjærlighet sammen med en bestemt person, eller at vi bare kan finne ro i et bestemt hus, eller trygghet i en bestemt jobb, og det kan hindre en naturlig utvikling.
I forhold til kjærlighetsrelasjoner kan det bety at vi har et diffust forhold til andre, de skal gjerne være der men om det egentlig er kjærlighet eller avhengighet/ komfort kan bli vanskelig å avgjøre. Det kan også medføre at vi blir et forhold lenge etter at det ikke lenger er bra eller utviklende for oss.

I Enneagramlitteraturen[1] beskrives det at type 3, 6 og 9 har særlig tendens til tilknytning/avhengighet til noe som har fungert engang, men ikke fungerer lengre. Det kan både være relasjoner til andre, men også meninger eller overbevisninger (type 6), og strategier og vaner som engang ga suksess (type 3).

Men de fleste av oss kjenner til at vi føler oss avhengige av noe ytre. Selv husker jeg at jeg var svært ulykkelig da barndommens sommerhus ble satt til salg – et sted jeg forbandt med stor glede og frihetsfølelse. Noe i meg trodde at det bare var der jeg kunne ha disse følelsene. Men glede og frihetsfølelse er noe som er i meg, alltid, og som jeg (teoretisk sett) alltid har tilgang til uansett hvor jeg er eller hvem jeg er sammen med.

Hvordan komme videre?
Å bli bevisst sin tilknytning/ avhengighet er første steg: hva eller hvem kan du ikke unnvære? Hva eller hvem henger du fast i? Hva unnlater du å gjøre noe med, selv om det ikke lenger er nyttig for deg, bare komfortabelt?

Neste steg er å «ta motgiften», som Riso & Hudson kaller det, dvs.  jobbe med å slippe tilknytningen til det ytre. Det handler om å anerkjenne seg selv som verdifull og sterkere enn man trodde. Det handler om å finne sitt autentiske jeg, sin egen indre stemme - og lære å stole på den. Gjøre seg uavhengig av noe utenfor en selv, og omfavne liv og utvikling. Ultimativt handler det om å gi slipp og flyte med livets strøm i tillit til en høyere makt….

I neste blogg vil jeg skrive om frustrasjon, som er mest utbredt som grunnfølelse for type 1, 4 og 7.

[1] Se f.eks. Riso & Hudson: Understanding the Enneagram,  eller Flemming Christensen: Enneagrammet & typernes indbyredes relationer