Personligheten består av mange deler, som supplerer eller motarbeider hverandre. Selv om vi i utgangspunktet bare er en type, så er vi påvirket av trekk fra 4 andre typer – nemlig de to typene som ligger ved siden av vår egen, og de to typene som vi har forbindelse til via strekene i Enneagramsymbolet.

Hvis du f.eks. er type 8 har du vinger til type 7 og type 9, og bein til type 2 og type 5.

Mange opplever at de kjenner seg igjen i flere av typene, og synes det er vanskelig å finne sin type.
Det man skal være oppmerksom på når man ønsker å finne typen sin er at Enneagrammet bygger på ideen om at hver type har en grunnleggende motivasjon, og et grunnleggende tankesett, og det er gjennom å finne dette man finner typen sin. F.eks. har type To (Hjelperen) en grunnleggende motivasjon som handler om å få anerkjennelse og bli likt av andre, og en tro på at de bare blir likt hvis de oppfyller behovene til andre og ikke tenker på seg selv.
Alle typene kan være hjelpsomme, men det er bare en av typene som daglig hjelper av ovennevnte grunder. Man kan således ikke finne typen sin gjennom å se på hva man gjør (adferd), men bare gjennom å spørre seg selv hva motivasjonen er for det man gjør, altså f ex. «Hvorfor hjelper jeg akkurat nå?»

Det spørsmål jeg oftest får når jeg underviser i Enneagrammet er om hvordan vi er blitt den type vi er. Det er naturligvis et vanskelig spørsmål å svare på, noen mener det utelukkende er genetisk, andre at det utelukkende er gjennom den påvirkning vi er utsatt for som barn, altså miljøet. Det er ingen tvil om at foreldrenes påvirkning betyr mye for dannelsen av personlighet, men samtidig forteller de fleste flerbarnsforeldre at barna var forskjellige fra fødselen. Så svaret er vel at vi er noe forskjellige fra fødselen, og at dette (kanskje) er medvirkende til at vi utvikler forskjellige personlighetstyper.