Vi var som nevnt på Kreta i en uke, med 14 deltakere, i en herlig kombinasjon av kurs og ferie.

Temaet på kurset på Kreta i år var relasjoner, og i den anledning satte vi fokus på 3 grunnleggende følelser, som utvikles i barndommen i relasjon til foreldrene våre: tilknytning, frustrasjon og avvisning.

 Vi er nettopp kommet hjem etter årets Kretatur. Den første uken var Enneagramuke, og vi hadde med oss 14 Enneagram interesserte, som hadde 3 timers undervisning hver dag, og kunne bruke resten av dagen til å snakke, bade, sole, feriere…. Mange hadde gode samtaler og fikk nye venner over lunsj, kaffe eller et glass vin, for Enneagrammet har den effekten på oss, at vi tør åpne oss opp fordi vi blir lyttet til, med interesse… vi blir mottat, og sjelden motsagt. Tvert imot får vi interesserte spørsmål som f.eks. «hvordan tenker du om dette? -, hvordan ville du ha reagert på dette» osv.

Det er morsomt å lære om Enneagrammet og å forstå hvor forskjellig vi mennesker tenker. Det er også litt skummelt når man leser om noen av sine ubevisste mønstre - ofte synes man at de som hører til ens egen type er verre enn mønstrene til de andre typene, kanskje fordi man skammer seg litt over å bli ‘avslørt’.

Jeg coacher mennesker av mange forskjellige Enneagramtyper. Forleden coachet jeg en 1'er (Perfeksjonist), som hadde lest om typen sin, og skjønt at han hadde mye undertrykt sinne, og lett ble irritert – men det var vanskelig for ham å bruke denne kunnskapen til faktisk å forandre seg.